Denne folkeidioten av en el-sparkesykkel, elektrisk sparkesykkel
El-hjulingen trigger fort vekk finger´n 🖕- og jeg kommer ikke til å gi meg med det første
For det beste som kan skje når jeg blir påkjørt eller påtrengt på fortauet av de nymotens doningene; det vil si, av det mennesket som fører en slik doning, er nemlig at jeg får utløp for en helt annen frustrasjon som ligger og gjærer
Og da kan alt skje
Så varsku her, alle som tror de bare kan dure på og trenge meg av banen. De vet ikke hvem de har med å gjøre.
Men ved nærmere ettertanke bør jeg vel heller takke?
Ungdommens gå-stol, ungdommens rullator
Hvorfor har de så dårlig tid, de unge? De har så vidt karret seg ut av sparkebuksene, jo.
Men ikke mei meg ned, iallfall!
Vel vitende om at det ikke bare er våre unge håpefulle som benytter seg av dette nymotens framkomstmiddel, ser jeg det ulykksalige i at de unge ikke vet bedre:
Jeg får virkelig fnatt når jeg ser unge mennesker i fart uten sykkelhjelm. Det er et sørgelig syn.
Men står de på sin falske sykkel hele tiden – det ser nemlig sånn ut for meg
Jeg kan komme til å tenke at de må ha fulgt alle råd fra Trygg Trafikk til hvordan komme i gang med el-sparkesykkel.
Slik de multi-tasker som durkdrevne voksne bak bilrattet og snakker i telefonen som de holder i den ene hånda mens den andre griper trygt rundt en av sidene på styret, ja, da tenker jeg at det kan gå bra også.
Skilnaden på den vise mannen og andre folk er at han fylgjer sine eigne tankar, med dei andre fylgjer grannen med augo
Olav H. Hauge, 1944
Bare ring i bjella, så får du nok fortauet for dæ´sjæl, gutten min
Men jeg, da, må jeg hoppe ut i veien, eller?
Husk at du har et spesielt ansvar for å vise hensyn til fotgjengere. I et bymiljø endrer også forholdene seg raskt. Det krever at du er tilpasningsdyktig og tenker raskt når du trenger det.
Fra tryggtrafikk.no – tips til hvordan komme i gang med el-sparkesykkel
En ny fiende har altså inntatt fortauet – et homo sapiens på el-hjuling
Den så nok ikke gamle Lucy komme.
Der Lucy i sin tid måtte se seg over skuldra for ikke å bli til mat, ville Lucy i våre dager ha fryktet at maskinen på fortauet skulle ta livet av henne helt uten nytte!
-Nåde den som går i sine egne tanker på fortauet en stakket stund!
-Nåde den eldre karen som ikke hører suset – ikke den fra eika, men den fra ståldoningen!
-Nåde den som ikke ser!
La meg gi deg et helt annet bilde av ståa, om du ikke har lagt merke til det selv
Se på illustrasjonsbildet.
Verden vil bedras, men vil vi virkelig ha det sånn?
Morsomt nok, og i skrivende stund, ringer en av mine nærmeste fra hovedstaden. Jeg får nyheter! Nå skjer det noe i Oslo om dagen, nå skjer det noe her.
Likevel, der står den, el-sparkesykkelen:
Noen centimeter fra oppmerksomhetsfeltet for blinde og svaksynte, rett ved den store fine lekeparken der alle Drammens småbarn leker:
Der lærer jenter og gutter at sånn gjør de voksne.
Syndebukken befinner seg nok et eller annet sted i den voksne gjengen fra tolv år og oppover.
Jeg viste fingeren ettertrykkelig, jeg – her om dagen 🖕🖕🖕
Fortauet var for trangt utenfor corona-teltet ved Radiumhospitalet, skulle det vise seg
Der går man kanskje med bestemte skritt, ser ned, forbereder seg på det som skal skje der inne – men dét har jo ikke noe med denne saken å gjøre.
På et sånt sted utenfor et sykehus kommer man for eksempel opp på siden av en eldre mann; trangt, som nevnt, men i corona-trygg avstand kan vi gi hverandre et hyggelig nikk. -Som om dette har noe med saken å gjøre.
Samtidig med de tenkende, gående, ruller bilene i rundkjøringen nedenfor fortauskanten.
Så kommer de to fjortenåringene som nettopp hadde gått til fots ved siden av meg i forrige sving.
Med ett skulle livet ta en ny vending.
For det plinger!
Jeg kjenner fartsvinden sveipe over helen. Forskrekket og vantro; nei, det er bare halve sannheten – i neste brøkdel av et sekund forvandles jeg til ei eitrende sinna kjerring på snart femtitre der jeg snur meg sporenstreks på den samme helen – jeg har trent opp hodet til å tenke raskt, kjapt og kvikt; en øvelse gjennom svært mange år som endelig gir resultater.
Sjokkgranatene kastet ungdommene videre på deres ferd – knapt nok hundre meter ned til krysset der de kunne fortsette til fots opp Mærradalen.
Noen ganger kan det være riktig så befriende å bli forbanna og få tankene over på noe annet; det kan komme besnærende beleilig, det
Så takk, gutta. Jeg skylder dere egentlig en takk.
Hilsen #ordentligvoksen
****************************
M.
Foto: © u58.no
Motiv: ´Verden vil bedras´
Sted: Oppmerksomhetsfelt ved Lekeparken i Drammen
Fantastisk👍glad du har skrevt det ned, då også andre kan få info om hvordan noen opplever det i hverdag når andre kjører som gale med El-sparkesykkel.
men igjen ting er som når du fortalt historien selv til oss jenten med egne ord, et kroppsspråk og viste fingeren 👆👆👆👆som fikk oss til å le og se for oss hvordan situasjon var og kan oppleves for folk, takk fine Marit ❤️
Kjære Sissel!
Tusen takk for støttende ord! -Jeg kommer vel alltid til å humre over det som kan trigge «voksenskapen», det som setter meg på prøve!
I visse situasjoner kan man faktisk trenge å bli gæer´n på noe helt annet enn det man går og knuger på; så ja, vis finger´n og bli glad!
Marit 😀