Dette er en del av en artikkelserie om Sårbarhet for deg og sårbarhet for meg. Jeg skal bidra med Sårbarhet – møte andre – når tør du å dele, som blir diskutert i grupper på kveldssamlingen til Sande menighet 12. april 2023.
Stor er den som vinn over andre, veldig er den som overvinn seg sjølv.
Olav H. Hauge
Hvilke arenaer fins der ute hvis du trenger å se folk, kunne snakke litt – eller bare være stilltiende passasjer?
For i travelhetens tid glemmer vi hverandre
Det er ikke ofte at man orker å invitere selv den hyggeligste gjest på te.
Og det er heller ikke alltid slik at venner renner ned dørene eller inviterer deg på te.
Så hva gjør du?
Dette spørsmålet ble høyst aktuelt for min egen del for sju år siden
Livet tok da en ny og brå vending
I en sorgfull tid, hvor regninga og renta ble et beskjedent problem sammenlignet med det jeg skulle komme til å stå oppe i – erkjente jeg at jeg trengte jeg et sted å gå til.
Spesielt på dagtid da hverdagen ble grå.
Jeg trengte et sted hvor jeg kunne bare være, ta passivt imot, delta helt uten anstrengelse, uten krav.
Men på dagtid skjer det ikke så mye, og det måtte jeg leve med.
Likevel bestemte jeg meg for at jeg måtte komme meg ut blant folk
Jeg – som plutselig måtte se det normale arbeidslivet fare, og det sosiale livet med dét.
Hva fantes der ute for meg nå – aller helst i mitt eget nærområde
Det første som slo meg – og det er dette jeg også strander ved i denne sammenhengen – var at kirken, den er jo et gammelt hus
Kirken står der, den. En pilar gjennom tidene.
Kan jeg gå der?
Sette meg ned. Bakerst. På gudstjenesten, på bedehusmøtet, og bare lytte.
Gå i åpen kirke.
Kristen eller ikke.
Og det har skjedd så mye nytt og fint i menighetene de senere årene
Menighetene skaper nemlig stadig nye arenaer for folk som ønsker å treffes.
Forskjellige aktiviteter for barn. Likeledes møteplasser for voksne.
Helt enkelt fortalt.
Og helt enkelt – og også helt gratis – er det å møte opp i kirken og slik.
Samlingsstund rundt leirbålet
Jeg har selv gode minner fra Vaffelkveld i Høvåg, da jeg bodde i den fine sørlandsbygda. En fin samlingsstund på bedehuset, med en tale som en sambygding eller en annen invitert gjest holder inne i storsalen først, etterfulgt av gode samtaler rundt peisen.
Og i Sande, der jeg kommer fra og nå bor i nærheten av, arrangerer de blant annet Kveldsmat med et gitt tema og en invitert gjest som belyser temaet. Bord blir dekket til fem-seks personer, og deltakerne kan diskutere ulike spørsmål sammen i disse gruppene.
Og er det ikke flott at deltakerne selv har valgt ut temaene for semesteret, der i Sande
Wow, tenker jeg.
Deltakerne har nok ekstra godt eierskap til både tema og samlingstund.
Kanskje er Høvåg og Sande gode eksempler på steder du kan gå til, du også
Verdt å ta en tur for å se!
Fyrst i samspel med andre menneske, kann ein verta lukkeleg.
Ein diamant tek fyrst til å skina i slipingi.
Olav H. Hauge