Dette er en del av en artikkelserie om Sårbarhet for deg og sårbarhet for meg. Jeg skal bidra med Sårbarhet – møte andre – når tør du å dele, som blir diskutert i grupper på kveldssamlingen til Sande menighet 12. april.
Kva ser ei pil? Målet.
Olav H. Hauge
Det sier seg selv at man må forberede seg godt når man vil prestere bra på et møte
Og den første av disse forberedelsene kan være å bli kjent med oppdragsgiver.
Godt nok kjent – til å kunne levere, er inngangen min
Jeg vil danne meg et bilde av oppgaven jeg har takket ja til, og jeg vil bli kjent med dem; oppdragsgiver og deres gjester.
Og like viktig for oppdragsgiver, vil jeg tro, bør de bli kjent med meg også – «godt nok», sett i forhold til jobben de ønsker jeg skal gjøre.
Å få vite mer om møtet der jeg skal til pers, er alfa og omega
For hva er helheten her?
Behøver jeg for eksempel å gjenta alt som har gjort før meg, eller stjele idéer fra det skal komme etter meg, all den tid mitt bidrag bare er en del av en hel møteserie?
Lat ikkje ein dag gå utan ein god tanke!
Du fær heller stela han, kjem du ikkje på han sjølv.
Olav H. Hauge
Men at et forhåndsmøte kan bli til en gyllen stund på tampen av uka, hadde jeg vel ikke tenkt så mye på
Oppdragsgiver byr på en god plan; og det er ikke overraskende i det hele tatt.
De er troverdige.
Det er ikke bare dét som er bra, men de har også lagt vekt på en hyggelig ramme rundt møtet med meg
Mat på bordet. Kaffe, te. Hjemme hos.
Man må ikke.
Hva gjør det med deg når oppdragsgiver selv er godt forberedt og kanskje legger inn litt ekstra
Vekker ikke det følelsen av seriøsitet?
Får du ikke enda mer lyst til å samarbeide med dem?
Og med litt slack kan møtet utarte til en god og viktig samtale
En verdifull bonus for begge parter, dét også.
Det kan løfte.
Får man fylt opp krukken ikke bare med gjensidig og nødvendig kald informasjon, men også varm informasjon, bygger man relasjoner
Det er viktig for oppdragsgiver å få en følelse av trygghet på at dette kan bli bra – med meg på laget.
Og den samme følelsen ønsker jeg også å få.
Takket være en hyggelig og uformell ramme med god tid, er det nok lettere for oss å snakke litt fram og tilbake
Finne en felles nerve.
Men takk og lov, da, for at jeg ikke har skrevet manuset i stein, allerede
Jeg må smile.
På fredag fikk jeg nemlig vite noe annet enn det jeg først hadde sett for meg.
Jeg skal ikke holde foredrag!
Formen på opplegget er nok litt annerledes enn det jeg først antok.
Men dét gir meg bare nye idéer til hvordan jeg bør legge opp mitt.
Et planleggingsmøte kan rett og slett være svært nyttig – på så mange måter
Stutt er fyrste steget.
Olav H. Hauge
Stutt det siste.
Færre ord
treng eg