Dette er en del av en artikkelserie om Sårbarhet for deg og sårbarhet for meg. Jeg skal bidra med Sårbarhet – møte andre – når tør du å dele, som blir diskutert i grupper på kveldssamlingen til Sande menighet 12. april 2023.
Kommer du overhodet ikke ut av en samtale hvor praten blir for nærgående, kan mitt supertriks bli redningen
Ta en Thorvald!
En fredagskveld for en del år tilbake var nemlig hedersmannan Thorvald Stoltenberg hos en av talkshow-vertene på NRK.
Stoltenberg både sa og viste det som skulle bli en læresetning for min egen del, og den deler jeg gladelig med deg:
På et spørsmål fra verten, der Stoltenberg blir spurt om noe som gjelder den andre gjesten i programmet, svarer den kloke mannen tilbakelent, og som alltid like trygg og rolig selv om han ikke hadde noe konkret svar å komme med:
Det kan jeg ikke noe om,
men jeg har et spørsmål!
Så henvender Stoltenberg seg med en rolig, tydelig og åpen gest til den andre gjesten
Thorvald Stoltenberg
Og der tok Thorvald plutselig over som talk show-vert for en kveld
Thorvald var en mester i kommunikasjon.
En med gode samtalekunnskaper i ryggsekken.
Og en jeg trygt kunne lære av.
For hvor ofte hadde ikke jeg tenkt:
Hvorfor sa jeg det? Søren!
eller
Hvorfor gikk jeg på den der?
Du kan sette punktum, men også styre samtalen videre hvis du vil
Gode svar kan nemlig ligge i å stille gode spørsmål, som du vet.
Stå like rak i ryggen som den kunnskapsrike Thorvald: – Dette vet jeg ikke noe om.
Å kunne sanna det at ein lite veit, er det venaste og beste vitnemål på dømekraft som eg kjenner
Olav H. Hauge (etter Montaigne)
Eller hva med denne varianten:
Kanskje vi kan ta dette en annen gang, underforstått at det passer ikke her eller nå (eller ikke i det hele tatt).
Sist gang jeg gjorde dét, var i februar
Riktignok måtte jeg gjenta det noen ganger, for det ble visst helt ubegripelig for motparten. Alt passer vel alltid?
Når sårbarheten blafrer på toppen av Mount Everest, gjør det gjerne vondt å tenke, vondt å føle, vondt å snakke
Neste gang det gjør vondt, tar du Thorvald. Sier noe som avvæpner motparten og smetter inn med et motspørsmål før du vet ordet av det.
– Hva med deg, da?
– Hvordan fikser du det?? Nikke anerkjennende.
Gi respons. – Det høres interessant ut. Så bra. Du er dyktig.
Ja, neste gang er det kanskje du som med et knipseslag er den erfarne coachen og tar styringen over samtalen.
Dette handler om å sette grenser for seg selv
Og du kan la samtalen flyte stødig videre og glemme det som trigget, det som gjorde vondt å snakke om selv.
Tenk at du kan redde deg trygt og greit ut av en vanskelig samtale samtidig som du har klart å være både høflig og imøtekommende?
Da blir det ikke så vrient å møte vedkommende neste gang heller.
Så bare send stafettpinnen fort tilbake til den andre, du
Folk prater jo så gjerne om seg selv, likevel.