Her er min appell til politikerne om å beholde dagtilbudet og aktivitetstilbudet på Levende Gård a/s for personer med demens. Appellen er uttrykk for mitt personlige engasjement.
Jeg vil gjerne tilføre andre perspektiver enn kostnadsargumentet i denne saken. Min oppfordring er at man vurderer flere verdier i et mer helhetlig perspektiv på tvers av sektorene helse, bygdeutvikling og næringsutvikling (til tross for at økonomien gjerne står i veien).
Nå må vi støtte Levende Gård i Høvåg med alt vi har
Jeg ser på Levende Gård som viktig for både brukerne og for bygda Høvåg. Mon tro om ikke dette er godt nok for kommunen?
Daglig leder Ragnhild Bergstad Qvalben forteller i rikt monn på både nettsiden og facebooksiden til Levende Gård a/s om dagliglivet til dette fine Inn på tunet-stedet. Beskrivende bilder visualiserer tilstrekkelig den gode atmosfæren.
Men betydningen av driften går langt utover dette; jeg ser skaperkraft og guts fra enkeltpersoner som kan inspirere enhver, og meningsfull næring i andre enden.
Alt i alt er Levende Gård en positiv spiller i en levende bygd.
Tenk at bygda Høvåg og Lillesand kommune har et slikt sted som Levende Gård
Her på gården smis helse med skaperkraft – ute i tjukke skauen. I Høvåg. Gårdens dagtilbud har vært et prosjekt i flere år, de må ha følt usikkerheten hengende over seg: Hvordan blir det til høsten? Hva vil kommunen? Får vi støtte?
Det meste er slik som dette ute på landet – i hele landet vårt: Folk og næring – spredt bebyggelse og småbedrifter – går tross alt hånd i hånd. Her er det variert. Og geografisk sett bør det være plass til flere.
Men det kjennes ikke sånn ut når kommunen foreslår å legge ned dagtilbudet på Levende Gård i Høvåg til fordel for å bygge opp et annet kommunalt tilbud i sentrum.
Behøver det å være et rent enten-eller? Eller kan et Inn på tunet-tilbud for personer dette passer for, være et rikt supplement til det øvrige kommunale tilbudet?
For oss i Høvåg kjennes alt nært
Lillesand kjennes også nært. For det er tross alt vår egen kommune.
Her i bygda er forresten alle naboer, pleier jeg å si litt lattermildt til mine venner på Østlandet. For de lurer jo på hvordan det er å bo i en slags grissgrendt Sørlandsbygd, særlig om vinteren. Er det mer enn et nydelig feriested om sommeren?
Jeg pleier å si at her er det varme hele året. Her kjenner vi hverandre, og det føles godt.
Her vet vi for eksempel hvor Ytre Årsnes er
Vi kan gå dit, vi kan gå der, vi kan delta på markedsdag og handle grønnsaker som brukerne på dagtilbudet hos Levende gård har dyrket fram og vært med på å høste.
Og vi kan glede oss.
Ja, jeg er ikke fremmed for å tenke at Levende Gård er blitt viktig for livet og miljøet i bygda jeg bor i – hele året.
Gården bidrar positivt til mental helse
Vi liker å gå tur i områder som er vakre og velstelte omgitt av ekte natur, vi liker å ferdes på steder som har dyr og hvor vi er i et miljø som peker bakover i tid; se, opplevelse av historietilknytning fremheves i tunge rapporter om fysisk og mental helse.
Og vet dere, nettopp alt dette – vakre omgivelser, natur, dyr, kultur, historie – får også brukerne på Levende Gård tilgang til, i skjønne doser, når de reiser ut til Ragnhild & Co på landet – til Ytre Årsnes i Høvåg.
Brukerne får oppholde seg ute i naturen, de får se og ta på gårdsutstyr og rariteter, for å nevne noe – ting de gjerne kjenner igjen fra før og som setter praten lettere i gang.
Samtaleemnene ligger i kø ut fra det de ser og opplever i fellesskapet på gården. Og de føler seg trygge og deltakende.
Jeg kan ikke sitte her og påstå at et annet tilbud i kommunen, noe jeg ikke engang kjenner tegningen bak, skal være noe dårligere
Absolutt ikke. Men jeg har selv sett og erfart glade og takknemlige brukere hos Ragnhild & Co på landet.
Det er ikke til å stikke under stol at Levende Gård er blitt viktig for sånne som meg også
Om man har tid på dagen, om man er pensjonist eller arbeidsufør, kan man melde seg som frivillig og komme til nytte – for eksempel kan vi gå tur med brukerne på de gamle skogsveiene, prate om gamledager og prate om nåtida, og delta rundt samme bord. Det oppleves stimulerende for alle.
Og for min egen del bidrar dette stedet også til at mitt liv som arbeidsufør kjennes noe meningsfullt. Oppbyggelig. Når jeg kan gjøre dette, kan jeg gjøre noe annet? Noe mer? Jeg har fått opp virkelysten etter å ha vært med på gjøremålene på Levende Gård.
Det er skaperevne, der på Levende Gård
Ser jeg framover, tror jeg at Levende Gård vil kunne gi stadig større og positive ringvirkninger som blir fordelaktige for kommunen i sin helhet. Særlig i det Høvåg også er en viktig del av kommunebildet.
Alle lyse sider kan kanskje ikke tallfestes. Men et mangfold som gløder på livets bottom line, det har også en verdi.
En stor verdi.
Selv om det blir som med kulturtilbudet: Vi får aldri den eksakte verdien av sirkus i kroner og øre.
Det jeg har sett fra Levende Gård hittil, tenker jeg er bare starten
Og jeg vil så veldig gjerne kunne følge utviklingen videre.
Høvåg skal, etter min mening, være en utviklende og levende bygd for oss fastboende. Da trenger vi pådrivere som går foran, noen som kan trekke andre med. Hvor fortsettelsen kan bli god for svært mange, og hvor langsiktigheten er lokomotivet.
Vi har heldigvis gode virksomheter i Høvåg, de tilfører bygda umåtelig mye. Jeg synes vi trenger Levende Gård på laget, som den kompetansebedriften det er. Jeg er stolt over å ha en slik Inn på tunet-virksomhet som Levende Gård nettopp i vår bygd.
Nå skriver jeg hastig på min skrantne iPhone 6s
Den med knust skjerm.
Og her stirrer jeg ned i det jeg føler blir negative konsekvenser for både brukerne, for vårt nyskapende foretak på Ytre Årsnes og for hele bygda dersom dere politikere trekker stolen bort under bena på Levende Gård nå.
Min bønn til dere politikere er:
Gi Levende Gård i Høvåg stabilitet, fremtidstro og arbeidsro!
Sørg for gode vekstvilkår i stedet for trussel om nedleggelse!
Hjelp dette forbilledlige tiltaket hele veien til mål!