Sommerklangen
Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2006)
Sankthansnatt på holmen en kjælen skjærgårdsdrøm skjenker oss et vennlig streif av slektens milde søvn For sløret etter strålene et rosarødmens kor neier for solisten bøyer himmelen i nord Polkaen i to-takt feier heftig junisøt Gildet åpner livlig nettopp sånn vi vil bli møtt Og når flammene får danse tett i tett i kveldens bål bres den rosa klangen over hele leia vår Sommerklangen fra i går Sommerklangen fra i går I den vesle stua en gang plassens muntre sal fikk fiskerbarna fart på både stemme og vokal Arven, de små viser smidd i vegger, støpt i tak siver inn i sankthansnatten tradisjon av beste slag Polkaen i to-takt feier heftig junisøt Gildet åpner livlig nettopp sånn vi vil bli møtt Og når flammene får danse tett i tett i kveldens bål bres den rosa klangen over hele leia vår Sommerklangen fra i går Sommerklangen fra i går
Hyllest til våren
Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2006)
Atter ein gong helsar våren Atter ein gong skal vi sjå strofer av lokkande knoppar sprette ut i eit ope tablå sprette ut i eit ope tablå Blomane har lengta Blomane Av menneske skapt er dei ikkje Nei, av menneske skapt er dei ikkje
Jenta, ho går ut i heia ser gróva som pludrar på skrått Spring opp til toppen ved leia herifrå synest vel verda så godt herifrå synest vel verda så godt Høgdedraga ventar Høgdedraga Av menneske skapt er dei ikkje Nei, av menneske skapt er dei ikkje
Guten, han høyrer på songen som fuglane spelar igjen Ljoset får fylgje av floget no er tida med mørker mest gløymd no er tida med mørker mest gløymd Fuglesongen kallar Fuglesongen Av menneske skapt er han ikkje Nei, av menneske skapt er han ikkje
Fiskaren dreg ut frå fjæra han smiler nok lett der han ror Kor kjekt det kan kjennast å vere sjølve kystkar´n i sin eigen båt sjølve kystkar´n i sin eigen båt Havet speglar lukka Lukka Av menneske skapt er ho ikkje Nei, av menneske skapt er ho ikkje
Menneske, syng ut, i gleda gleda for alt som er til Mangt kan ein undre seg over kanskje høgt eller djupt om du vil kanskje høgt eller djupt om du vil Lat oss no gå saman Saman i sanning, i Skaparens rike Lat oss no gå saman i sanning, i Skaparens rike Ja, i sanning, i Skaparens rike
Tango i april
Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2007)
Helt nye lakksko Der tas en tango et sug av rytme og mye sensualitet Hun trenger ikke å snakke språket til den hun røres ved Antonio eller en José
Dansetrinn på trappen klakker ganske likt en tidlig sol Sikker som en mester syn’s hun jammen at hun er blitt god Lyden fra en kjærlig humles hete surr fra her og der leder henne mot den gangen, nettopp da han var så nær
Varme farger Glemte gleder En maur i streben Arbeidsdagen har begynt Selv kan hun stanse ut nye minner men vil tilbake Hun blir visst aldri helt forsynt
Dansetrinn på trappen klakker ganske likt en tidlig sol Sikker som en mester syn’s hun jammen at hun er blitt god Lyden fra en kjærlig humles hete surr fra her og der leder henne mot den gangen, nettopp da han var så nær
Søster
(tekst: Marit Sølsnæs (2023) / mel.: «Stranden», Mikis Teodorakis)
En søster i livet det er godt å ha
hun går hånd i hånd med meg
Som solen lyser i mørket
regnet lesker min hals
er søsteren med i livets dans
En søster i livet det er godt å ha
Alltid klar og alltid beredt
Der vinden velger sin retning
søker dybde og sjel
blir søsterens kraft en annen til del
En søster i livet det er godt å ha
Trygg er hun som tar meg imot
Når havet haster uvennlig
stormen velter min båt
gir søsteren varme og et nytt håp
Arven er din
Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2005)
📸: Canva
Bølgene skyver et mørke mot land Det frådende havet står høyt mot en stavn Bårene brenner, gir revne og rift river i seilet, én vinner til sist Børa ble min, far nå går jeg helt ned Skyene strir imot hvile og fred Arven er din, sønn
Den moder forstummer, hun som er kjær En storm vellet over den sterkeste hær Dråpene stilner – timeløs klang Enn sørgende barnet får gråt i sin sang Dagen har vært, far Jeg ser ikke mer Skyene viker Det går imot fred Arven er din, sønn
Barnet spør drømmen om vinden har svar om treet på marken er hus for hans blad Budet blir sendt langs den bendende vei: oboen i natten – fortroligste tegn Bær meg helt frem, far om det kan jeg be Himmelen sannes ved hvile og fred Arven er din, sønn Arven er din
Alle mennesker
Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2004)
Alle mennesker har et eget nummer et nummer som forteller at du er Elleve sifre skal få definere at du er en egen person sann og ekte Alle mennesker har et eget nummer et nummer, bare ditt, fra fødselen av Det skiller deg fra andre der ute for du er en egen person sann og ekte
Vet du hva det blir brukt til disse enkle tegn Er det alt de behøver ser de hele deg Ikke sjelden gir du koden til de som ber om den etter behov Du er sjelden mer enn noen sjelløse tastetrykk unna
Alle mennesker har et eget nummer et nummer, som tallene på en stor konteiner den du stadig klamrer deg fast til for du er en vanlig person sann og ekte Alle mennesker har et eget nummer et gyllent lodd – en gave til deg Dype gule riss i overflaten vitner om en vanlig person sann og ekte
Vet du hva det blir brukt til disse enkle tegn Er det alt de behøver ser de hele deg Ikke sjelden gir du koden til de som ber om den etter behov Du er sjelden mer enn noen sjelløse tastetrykk unna
Andreklasse
Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2021)
–Nå er sommerferien end'lig over Tenk om disse ordene blir sagt Jeg kan nemlig gjette, ja, jeg tror det er helt sant at barna nok har gledet seg langt mer enn de har ant Begynne i andreklasse skal bli bra Begynne i andreklasse skal bli bra
–Nå er sommerferien end'lig over Jeg lurer på om guttene har vokst om jentene har fletter, slik jeg husker fra i fjor om noen har spist schjøtt og passet godt på lillebror Begynne i andreklasse skal bli bra Begynne i andreklasse skal bli bra
–Nå er sommerferien end'lig over Hvem kommer til å være førstemann Hvem lugger meg i armen, roper ut mitt lille navn Hvem slåss om å fortelle kanskje alle på en gang Begynne i andreklasse skal bli bra Begynne i andreklasse skal bli bra
–Nå er sommerferien end'lig over Mon tro om jeg ser bestemor igjen For jeg glemmes fort i stimet når jeg blir med noen hjem men håper likevel på kos og kyss og klapp og klem Begynne i andreklasse skal bli bra Begynne i andreklasse skal bli bra
–Ja, nå er sommerferien end'lig over Jeg har ventet lenge, må jeg si Har sittet sånn alene på ei hylle, uten liv For klassebamser e 'kke sommer'n årets paradis Så begynne i andreklasse skal bli bra Ja, begynne i andreklasse skal bli bra
-Et engangsstunt å spille inn i studio!
Innspillingen av Svanene ved Indre er resultatet av et studiosamarbeid med gitarist Geir Espen Flesje fra Høvåg. Jeg har selv bodd mange år i Høvåg ved Lillesand, før jeg flyttet tilbake til mine gamle hjemtrakter.
Svanene ved Indre
Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2006)
Det ligger håp i morgengryet åpne spørsmål åpne svar Hva vil så denne dagen skrive Hva gjør setningen glad Jeg lar meg friste av en fold lyse ord en hel koloni Møter blyge klemt her inne begynnelsens melodi Svanene lyser ved Indre Svanene lyser ved Indre
Dypt inne i hjertet et sted tar dagen til å duve så fint den stunden skjæret hvisker stille Vintermyk poesi Der skyter plutselig sjarmørens bløte silhuett frem under en bro I strømmen fins det føde nok en dag som denne blir god
Den brungrå leter men er ingen læregutt slik som før Han napper villig etter maten leser medvind og bør Jeg ser en fremmelig i emning mest salig og sorgløst yr Han strekker hals mot soloppgangen vinner timen, helt ny Svanene lyser ved Indre Svanene lyser ved Indre
Dypt inne i hjertet et sted tar dagen til å duve så fint den stunden skjæret hvisker stille Vintermyk poesi En svip, en klukk Er det er en åre – Bort vil han av fjorårskull Den unge tar farvel med stedet Scenen vinker med gull
Ulvøysundvalsen
–en nyttårsvise
Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2003)
Jeg tar meg en tur ut en dag glir mot natt Losen er våken han blunker på vakt Glansen trer frem dunkle drag blir forvist Og svint får jeg ferten av skrømt ned've bredden de gjør krumspring i innerste vik
Små spor har betrodd seg til snøen som falt Mon tro om han Mikkel går foran meg alt Så visst - hakk i hæl følger katten til far En drivende vind trekker bort fra en lind Tror helt sikkert vi ses ganske snart
Jeg kaster på leden ja, tiden er knapp spør Månemann –har du sett glimt, si helt sant Med barnlig forhåpning et luftig sekund kan jeg fornemme fanfarene fremme ved brygga i mitt Ulvøysund
Og endelig – midt i et makeløst glam fra sundets orkester og gjester av rang – enser jeg Hegre: Han tar et skritt frem før han raust musiserer og fritt dirigerer en ny ballerina i kveld
Til siste salutt virvler hatter og fjær Fra ende til annen har lykken vært nær Men plutselig skjer det igjen – det blir tyst: Når midnatt får slå, nytt år, likeså ser jeg teppet gå ned med et dryss Rent plutselig skjer det igjen – det blir tyst: Når midnatt får slå, nytt år, likeså ser jeg teppet gå ned med et dryss