Sanger

Sommerklangen

Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2006)

Sankthansnatt på holmen
en kjælen skjærgårdsdrøm
skjenker oss et vennlig streif
av slektens milde søvn

For sløret etter strålene
et rosarødmens kor
neier for solisten
bøyer himmelen i nord

     Polkaen i to-takt feier heftig junisøt
     Gildet åpner livlig
     nettopp sånn vi vil bli møtt

     Og når flammene får danse
     tett i tett i kveldens bål
     bres den rosa klangen
     over hele leia vår

     Sommerklangen fra i går
     Sommerklangen fra i går

I den vesle stua
en gang plassens muntre sal
fikk fiskerbarna fart 
på både stemme og vokal

Arven, de små viser
smidd i vegger, støpt i tak
siver inn i sankthansnatten
tradisjon av beste slag

     Polkaen i to-takt feier heftig junisøt
     Gildet åpner livlig
     nettopp sånn vi vil bli møtt

     Og når flammene får danse
     tett i tett i kveldens bål
     bres den rosa klangen
     over hele leia vår

     Sommerklangen fra i går
     Sommerklangen fra i går

Hyllest til våren

Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2006)

Atter ein gong helsar våren
Atter ein gong skal vi sjå
strofer av lokkande knoppar 
sprette ut i eit ope tablå
sprette ut i eit ope tablå

     Blomane har lengta
     Blomane
     Av menneske skapt er dei ikkje 
     Nei, av menneske skapt er dei ikkje

Jenta, ho går ut i heia
ser gróva som pludrar på skrått
Spring opp til toppen ved leia
herifrå synest vel verda så godt
herifrå synest vel verda så godt

     Høgdedraga ventar
     Høgdedraga
     Av menneske skapt er dei ikkje
     Nei, av menneske skapt er dei ikkje

Guten, han høyrer på songen
som fuglane spelar igjen
Ljoset får fylgje av floget
no er tida med mørker mest gløymd
no er tida med mørker mest gløymd

     Fuglesongen kallar
     Fuglesongen
     Av menneske skapt er han ikkje
     Nei, av menneske skapt er han ikkje

Fiskaren dreg ut frå fjæra
han smiler nok lett der han ror
Kor kjekt det kan kjennast å vere
sjølve kystkar´n i sin eigen båt
sjølve kystkar´n i sin eigen båt

     Havet speglar lukka
     Lukka
     Av menneske skapt er ho ikkje
     Nei, av menneske skapt er ho ikkje

Menneske, syng ut, i gleda
gleda for alt som er til
Mangt kan ein undre seg over
kanskje høgt eller djupt om du vil
kanskje høgt eller djupt om du vil

     Lat oss no gå saman
     Saman
     i sanning, i Skaparens rike

     Lat oss no gå saman
     i sanning, i Skaparens rike
     Ja, i sanning, i Skaparens rike

Tango i april

Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2007)

Helt nye lakksko
Der tas en tango
et sug av rytme
og mye sensualitet

Hun trenger ikke
å snakke språket
til den hun røres ved
Antonio eller en José

     Dansetrinn på trappen 
     klakker ganske likt en tidlig sol
     Sikker som en mester 
     syn’s hun jammen at 
     hun er blitt god

     Lyden fra en kjærlig 
     humles hete surr fra her og der
     leder henne mot den 
     gangen, nettopp da 
     han var så nær

Varme farger
Glemte gleder
En maur i streben
Arbeidsdagen har begynt 

Selv kan hun stanse
ut nye minner
men vil tilbake
Hun blir visst aldri helt forsynt

     Dansetrinn på trappen 
     klakker ganske likt en tidlig sol
     Sikker som en mester 
     syn’s hun jammen at 
     hun er blitt god

     Lyden fra en kjærlig 
     humles hete surr fra her og der
     leder henne mot den 
     gangen, nettopp da 
     han var så nær

Søster

(tekst: Marit Sølsnæs (2023) / mel.: «Stranden», Mikis Teodorakis)

En søster i livet det er godt å ha
hun går hånd i hånd med meg

      Som solen lyser i mørket
      regnet lesker min hals
      er søsteren med i livets dans

En søster i livet det er godt å ha
Alltid klar og alltid beredt

      Der vinden velger sin retning
      søker dybde og sjel
      blir søsterens kraft en annen til del

En søster i livet det er godt å ha
Trygg er hun som tar meg imot

      Når havet haster uvennlig
      stormen velter min båt
      gir søsteren varme og et nytt håp

Arven er din

Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2005)

^{📸: Canva}

Bølgene skyver et mørke mot land
Det frådende havet står høyt mot en stavn

Bårene brenner, gir revne og rift
river i seilet, én vinner til sist

     Børa ble min, far
     nå går jeg helt ned
     Skyene strir imot
     hvile og fred

     Arven er din, sønn

Den moder forstummer, hun som er kjær
En storm vellet over den sterkeste hær

Dråpene stilner – timeløs klang
Enn sørgende barnet får gråt i sin sang

     Dagen har vært, far
     Jeg ser ikke mer
     Skyene viker
     Det går imot fred
     
     Arven er din, sønn

Barnet spør drømmen om vinden har svar
om treet på marken er hus for hans blad

Budet blir sendt langs den bendende vei:
oboen i natten – fortroligste tegn

     Bær meg helt frem, far 
     om det kan jeg be
     Himmelen sannes 
     ved hvile og fred
     
     Arven er din, sønn

     Arven er din

Alle mennesker

Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2004)

     Vet du hva det blir brukt til
     disse enkle tegn 
     Er det alt de behøver
     ser de hele deg

     Ikke sjelden gir du koden til de 
     som ber om den etter behov
     Du er sjelden mer enn noen 
     sjelløse tastetrykk unna

Alle mennesker har et eget nummer 
et nummer, som tallene på en stor konteiner 
den du stadig klamrer deg fast til  
for du er en vanlig person  
sann og ekte

Alle mennesker har et eget nummer 
et gyllent lodd – en gave til deg
Dype gule riss i overflaten 
vitner om en vanlig person
sann og ekte

     Vet du hva det blir brukt til
     disse enkle tegn 
     Er det alt de behøver
     ser de hele deg

     Ikke sjelden gir du koden til de 
     som ber om den etter behov
     Du er sjelden mer enn noen 
     sjelløse tastetrykk unna

^{📸: Fotograf Elida Åsland}

Andreklasse

Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2021)

–Nå er sommerferien end'lig over
Tenk om disse ordene blir sagt
Jeg kan nemlig gjette, ja, jeg tror det er helt sant
at barna nok har gledet seg 
langt mer enn de har ant

     Begynne i andreklasse
     skal bli bra
     Begynne i andreklasse
     skal bli bra

–Nå er sommerferien end'lig over
Jeg lurer på om guttene har vokst
om jentene har fletter, slik jeg husker fra i fjor
om noen har spist schjøtt 
og passet godt på lillebror

     Begynne i andreklasse
     skal bli bra
     Begynne i andreklasse
     skal bli bra

–Nå er sommerferien end'lig over
Hvem kommer til å være førstemann
Hvem lugger meg i armen, roper ut mitt lille navn
Hvem slåss om å fortelle  
kanskje alle på en gang

     Begynne i andreklasse
     skal bli bra
     Begynne i andreklasse
     skal bli bra

–Nå er sommerferien end'lig over
Mon tro om jeg ser bestemor igjen  
For jeg glemmes fort i stimet når jeg blir med noen hjem
men håper likevel på kos og kyss
og klapp og klem

     Begynne i andreklasse
     skal bli bra
     Begynne i andreklasse
     skal bli bra

–Ja, nå er sommerferien end'lig over
Jeg har ventet lenge, må jeg si
Har sittet sånn alene på ei hylle, uten liv
For klassebamser e 'kke sommer'n
årets paradis

Så begynne i andreklasse skal bli bra
Ja, begynne i andreklasse skal bli bra

-Et engangsstunt å spille inn i studio!

Innspillingen av Svanene ved Indre er resultatet av et studiosamarbeid med gitarist Geir Espen Flesje fra Høvåg. Jeg har selv bodd mange år i Høvåg ved Lillesand, før jeg flyttet tilbake til mine gamle hjemtrakter.

Svanene ved Indre

Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2006)

Det ligger håp i morgengryet
åpne spørsmål
åpne svar
Hva vil så denne dagen skrive
Hva gjør setningen glad

Jeg lar meg friste av en fold
lyse ord 
en hel koloni                                                  
Møter blyge klemt her inne
begynnelsens melodi

     Svanene lyser ved Indre
     Svanene lyser ved Indre

Dypt inne i hjertet et sted
tar dagen til å duve så fint
den stunden skjæret hvisker
stille

Vintermyk poesi 

     Der skyter plutselig sjarmørens
     bløte silhuett frem under en bro
     I strømmen fins det føde nok
     en dag som denne blir god

Den brungrå leter
men er ingen læregutt slik som før
Han napper villig etter maten
leser medvind og bør

Jeg ser en fremmelig i emning
mest salig og sorgløst yr
Han strekker hals mot soloppgangen
vinner timen, helt ny

     Svanene lyser ved Indre
     Svanene lyser ved Indre

Dypt inne i hjertet et sted
tar dagen til å duve så fint
den stunden skjæret hvisker
stille

Vintermyk poesi

     En svip, en klukk
     Er det er en åre – 
     Bort
     vil han av fjorårskull
     Den unge tar farvel med stedet
     Scenen vinker med gull

Ulvøysundvalsen

–en nyttårsvise

Tekst/mel.: Marit Sølsnæs (2003)

Jeg tar meg en tur ut
en dag glir mot natt
Losen er våken
han blunker på vakt
Glansen trer frem
dunkle drag blir forvist

     Og svint får jeg ferten av skrømt ned've bredden
     de gjør krumspring i innerste vik

Små spor har betrodd seg
til snøen som falt
Mon tro om han Mikkel
går foran meg alt
Så visst - hakk i hæl følger
katten til far
       
     En drivende vind trekker bort fra en lind 
     Tror helt sikkert vi ses ganske snart

Jeg kaster på leden
ja, tiden er knapp
spør Månemann
–har du sett glimt, si helt sant
Med barnlig forhåpning
et luftig sekund

     kan jeg fornemme fanfarene fremme
     ved brygga i mitt Ulvøysund

Og endelig –
midt i et makeløst glam
fra sundets orkester
og gjester av rang – 
enser jeg Hegre:
Han tar et skritt frem

     før han raust musiserer og fritt dirigerer
     en ny ballerina i kveld

Til siste salutt
virvler hatter og fjær  
Fra ende til annen
har lykken vært nær 
Men plutselig skjer det  
igjen – 
det blir tyst:

     Når midnatt får slå, nytt år, likeså
     ser jeg teppet gå ned med et dryss

     Rent plutselig skjer det
     igjen –
     det blir tyst:
     Når midnatt får slå, nytt år, likeså
     ser jeg teppet gå ned med et dryss

---

Dette sier de om meg