Hva er håp for deg?
Noen spørsmål kan vokse seg store. Men gir du dem tilstrekkelig tid, kan du komme til å høste svar som moden frukt fra treet langt inn i vinteren
Det skjer noe vakkert, gry-gry-grytidlig omtrent på denne tida, i tjuenullseks
Et yndet symbol lyser, vagt. Ikke på himmelen, men på den kalde isen. Det er fortsatt mørkt.
I dag holder jeg lav fart på veien like innenfor skjæret, like før butikken.
Lite vet jeg i dette belet at de neste minuttene skal komme til å bli viktige for meg i ettertid.
Ikke uten grunn har det fått sitt eget stjernebilde
Religion, mytologi. Et av de mest kjente av alle naturens motiver. Elsket av fotografer, malere, komponister. Elsket av oss amatører, alle oss andre.
Den vakreste ballett, ja, balletten uten sidestykke.
–Hvem lar seg ikke forføre av svanene?
Og jeg er heldig.
Føler meg som en glad ornitolog som får sin tiltrengte belønning etter å ha kjørt i dagevis på leting etter én fugl.
Jeg har en venn som er flink til å se
Og selv forsøker jeg å sanse mer fra tid til annen.
Så rører jeg plutselig ved noe i det mørklagte rommet.
Rommet kan være hvor som helst.
For hva ligger i morgengryet?
Motivet til ‘Svanene ved Indre’ er svanene ved
Indre
Mitt sted.
Midt i bildet av en tidlig dag i tjuenullseks det føles avgjørende å komme først på jobb: Klar, ferdig, gå!
Typisk januar, typisk første arbeidsdag i det nye året.
Typisk.
Og alle ville være førstemann og sette på kaffen.
Før jeg kommer langt nok til dét, gjør jeg en brostopp.
Et vindpust hjemmefra, fem kilometer og fem minutter i bil på vei til byen er alt som skal til.
Nettopp dette vare stykket blir man en sjelden gang vitne til
Det kan skje når fjordarmene på Sørlandet dekkes av is om vinteren, når isen dekker et bedragersk mørke: Der ligger de, disse lyse kontraststeinene. Der ligger de nesten usynlige, men trekker meg likevel mot seg i ren magi, rett før otta; bremser du opp, får du med deg begynnelsens melodi.
Og plutselig, skal du se, overrasker den unge.
Nå kan alt skje …
Tilbake til tjuetjue, tjuetjuen
I lang tid har jeg grublet over og følt på, eller ikke kjent, rettere sagt, hva håp er.
Er jeg selv tillatt å ha håp?
Jeg skal si deg én ting: Det er et spørsmål som innebærer smerte.
Tankene
Tankene kan være trøstesløse.
Tvilen er som innrote i treet:
Olav H. Hauge, 1947
han et sin mann ut innanfrå.
Sangteksten om svanene hadde ligget der siden 2006
Men noe hadde skurret i alle år.
Førsteverset som en gang var, ble aldri mitt eget.
Jeg fikk ikke til dette håpløse håpet jeg skriver om. Enda teksten hadde tatt sin form i håpets tegn.
Der hadde jeg vel satt det i gang.
For hva er håp
Slår vi opp i bokmålsordboka, finner vi synonymer som forhåpning og forventning.
Man kan leve i håpet, med sine framtidsdrømmer.
Er det én ting som er blitt vanskeligere å forholde seg til for meg, er det faktisk framtida.
Og framtidsdrømmer.
Hva med å være tilstede her og nå
Det er ikke alltid noe enklere.
Nået kan være sur vind.
Rastløsheten og meningsløsheten midt i panna kan klakke ufravikelig som ei tauklinge på flaggstanga i kulingen.
Jeg hadde dratt meg langt inn i et psykologisk spørsmål
Sangen min fikk nesten for stor betydning nå, en egen eksistensiell betydning.
Var det så alvorlig den gangen jeg skrev sangen?
Nå likte jeg ikke å bli trist av min egen tekst
For ordet håp lyder godt, på mange måter. Det er et pent, vennlig og deilig ord, føler jeg.
Jeg ville ta ordet tilbake og gi det ny mening.
Så klarte jeg omsider å komme på noe nytt
En dårlig setning i en sangtekst – så banalt – var altså nok.
En vakker dag, i vinter
Ikke lenge før vi var ferdige i studio i slutten av januar, løsnet den, den forbaskete setningen.
Alene midt i den mørklagte skogen, av alle steder, og på kvelden, dalte lette, smilende stjernedryss fra en annen himmel.
-Se! Her er jeg!
Så enkelt, og så vanskelig.
Endelig kunne jeg finne barnslig glede
Når spørsmål eser ut i de uhåndterligste dimensjoner, er det jo ironisk hvor lett svarene kan vende seg kjærlig mot deg når de har hengt til modning en stund.
Det ligger håp i morgengryet
åpne spørsmål, åpne svar
Resten av sangteksten finner du under ´Låter og dikt´.
Flytt fokus når du snubler
Dette skal være en ufravikelig tanke – jeg skal dyrke den.
Når valgmulighetene snevres inn, vil jeg tenke at jeg i alle fall har mulighet til å tenke.
Og snubler jeg på veien, må jeg se på nytt.
Det ligger noen muligheter der.
Og håp.
Du skal ikkje spenna bogen so hardt at han brest,
Olav H. Hauge, 1958
då gjeng ikkje pili langt.
M.
Foto: © canva.com
Motiv: En svanefamilie
Sted: Et sted i verden